Lag din egen markaekspedisjon

 

Planen var grandiose. Lhotse (8516 moh) ekspedisjon i april. Men slik situasjonen er nå, blir det vanskelig å reise. Følelsene mine rundt denne beslutningen er et kapittel for seg selv, men denne teksten handler ikke om det. Denne teksten handler om å snu mindsettet, finne eventyr og glede i nærmiljøet sitt og å gjennomføre det. 

   - Vi må finne en krysning gjennom marka, for da er det “Point of no return”, sa jeg engasjert til min venninne Stine.

Siden jeg har ei lita koie på Ringkollen og bor på Grefsenkollen, ble valget enkelt. Fra koll til koll. En krysning i marka på litt over syv mil. Vi satt oss ned med YR, Skiforeningen og Norgeskart. De viste oss post storm, uoppkjørte løyper og rutemuligheter. Dette kom til å bli tungt. Bra vi hadde satt av tid fra fredag ettermiddag til søndag. 

- Nydelig, akkurat det vi trenger, smilte vi begge to. 

Så satt vi i gang med pakkelista.

  • Pulk, feller og fjellski
  • Vintersovepose, liggeunderlag
  • Tykk dunjakke og en tynn dunjakke
  • Ullskift
  • Buff, votteskift og lue
  • Hodelykt
  • Power bank og kamera
  • Brenner og kokekar til å smelte snø
  • Real turmat til frokost og middag
  • Snacks og 3 store sjokoladeplater hver
  • En klunk med rødvin, kaffe og toddy
  • Kart og kompass
  • Førstehjelpsutstyr
  • Gore-Tex jakke og bukse
  • Sokkeskift
  • Gnagsårsokken
  • Telt
  • Liten vedsekk
  • Vindsekk

Dette ble pakket i kompresjonsposer. Vi var klare for start. 

Fredag ettermiddag 

Vi startet fredag ettermiddag fra Ringkollen (parker ved Øyangen). Stormen som akkurat hadde løya ga oss tung snø på uoppkjørte kjerreveier. Vinden ulte. Knekte trær i veien. Scootersporene var visket bort, og vi gikk nok litt feil i høydemeterne opp mot Steinbusætra. Her hadde vi snø helt opp til livet og pulken ble med ett veldig tung å trekke. 

Klokken 18:30 slo vi opp camp hundre meter fra Steinbusætra og forstod umiddelbart at dette kom til å bli tøffere enn vi trodde. 

Lørdag

Det tar tid å rigge ned camp i enorme mengder snø. Vi brukte 2 timer på å smelte snø til frokost, pakking og nedrigg. Men vi hadde da ikke dårlig tid! Vi koste oss i storslagne omgivelser. For en soloppgang! Alt dette vakre, i nærmiljøet!  

Klokken 09:00 var vi i gang. 

Og snart kom latteren - vi så langrennsspor! Hadde vi campa 100 meter fra et langrennsspor? Helt utrolig! Dette blir en lekende lett dag, ropte jeg!
Men lykken snudde like raskt som den kom. Vi tråkka og busha spor gjennom Bleiksjøen, Svarten og Langlia. Pulken falt i bekker og snøgroper. Og på hver femte meter så vi et knekt tre, som gjorde at vi måtte stoppe og løfte pulkene. Som et lag hjalp vi hverandre. 

Ved Fyllingen kasta vi ut veden og fyrte opp bål og lagde oss mat. Klokka viste 16:00 og avstanden vi hadde lagt bak oss var ikke mye å skryte av. Hadde vi brukt hele dagen på to mil? Virkelig? Her måtte vi ta i bruk galgenhumoren og viljestyrken. Skal vi virkelig ta en sykkeltrillesti mot Kikut, tenkte jeg høyt med hodelykta på i 17:00 tida. Det ser slik ut på kartet.

- Ja, men det er jo bare fem kilometer til. Kan det liksom bli verre, ropte jeg?

Og her fikk vi oss en overraskelse. Trillestia bød på knekte trær, en uendelig motbakke med bekker som rant, og jammen var det isbelagt enkelte steder. Vi var kommet til elgens tilholdssted. I retrospekt gikk vi nok litt feil her og gjorde ferden langt vanskeligere for oss selv. Skia måtte av og vi trakk pulken med oss mens vi stønna og banna. Da vi endelig - endelig! Kom oss på brøyta vei mot Kikutstua kasta vi av oss fellene og skled et godt stykke før vi endelig kom frem til dagens mål. Her slo vi opp teltet. Slitne, men i godt humør la vi oss i 21:30 tida. 

Vi sov som lykkelige bjørner. 

Søndag

Vi må komme oss avgårde før horden av folk kommer ut i skisporet, sa jeg til Stine. Klokken 08:00 var vi i gang. Og nå så det virkelig lysende ut. Sjarmøretappa, ropte jeg! Her går vi i langrennssporet! På Gørjahytta møtte vi et hyggelig vertskap og åt nydelige vafler med jordbærsyltetøy og rømme. For en dag! Vi møtte blide frivillige fra Skiforeningen som rydda trær vekk fra sporene og det kunne ikke bli bedre. Etappen bø på nedoverbakker i perfekte spor mot Movatn og Sandermosen.

Men så sa det stopp mot Solemskogen. Her var det ikke kjørt opp. Og vi måtte bushe i 4 kilometer på is, over bekker og løfte pulkene over knekte trær. Det er ikke langt igjen til Linderudkollen, ropte jeg. Få på sjokolade! Fra Linderudkollen via Grefsenkollen og så mot Akebakken gikk det lett, men vi begynte å bli så slitne at vi snøvla når vi snakket. Klokken 16:30 var vi endelig i mål og kjøpte oss en stor pizza på Trollbua som vi slukte. 

Dette ga mersmak!

HUSK!

Vi valgte å  ta denne turen etter en storm. Har en ikke vært mye på tur, er det bedre å vente til en ser at Skiforeningen har kjørt opp løyper og etappene du ønsker å gå. Bruk Fjellvettreglene i marka også. Følg nøye med på oppdateringer fra Skiforeningen! Dette gjelder også krysninger over vann. 

Halve turen er planlegging - det å glede seg til en tur. Jo bedre planlagt, desto mer vellykket blir turen. 

 

Ønsker du å kjenne på frihetsfølelse, mestringsglede, utmattelse, din egen viljestyrke, eventyrlyst, nysgjerrighet, samtidig som du oppdager uoppdagede områder av nærmarka? Da er dette en kortreist og ikke minst veldig gøyalt eventyr.

 

 

Nå vil vi se din #markaekspedisjon

Del din #markaekespedisjon med oss på Instagram og vinn en Falketind 35 L sekk fra Norrøna!